![]()
bergen poesifest |
![]()
Stacy Doris (f. 1962) skriver helt eksplisitt i forlengelsen av Language-poesien. «En viktig premiss i Language-experimentet,» skriver hun i en enquête i det svenske tidskriftet OEI, «är att poesi kan gjenomsyras av och anta formen av en stor mängd andra skrivsätt, däribland litterär, social och politisk teori. […en] föreställning som haft betydelse för mig och som Language har fört fram, är att poesi kan vara revolutionär, att vi genom att återuppfinna syntaxen, motsätta oss och ifrågasätta grammatiken, och så vidare, öppnar språket och dermed också samhället för nya organiseringsalternativ.» Og Stacy Doris skriver da heller ikke tekster som har som mål å være gode dikt, å bekrefte genren. Det er heller snakk om å la teksten bevege seg gjennom ulike posisjoner og positurer, om enn aldri så banale og grunne, for å undersøke «poesins begränsningar och implikationer i förhållande till samhället i stort» – kanskje særlig speilet i forholdet mellom kjønnene. Identiteter, genre, roller, stilnivåer, følelser og kjønn alternerer kontinuerlig – å lese tekstene kan minne om å bevitne et karneval, eller kanskje en samtid malt av Bosch eller Bruegel. «Comedy is better than identity,» skriver hun i en kort, liten poetologisk tekst, «and so, even with cheating, you can't really have both. Comedy is a mess. A disunity. Where the seams split. It is also prosody's perfect compliment, since it alleviates form: comedy enlightens or illuminates the genre.» Belbel's Argument Venerated = Excluded. So'so. Because being means embrace/ what is not. Swallow yourself Those who are their own worst enemy, we like. Those whose ardency burns away their stains. Shower me in smut and garden-dust, only don't brush me off. You can't brush me off. What's annihilated is always feminine. Doll 'em up before taking aim. What we're starting up with here is a gamble. Prepare to lose. Loss is the only training I promise you. Here's all you need: Purify porks. Rush, Fire resembling she who jumps over, fire stomping its feet through the air, formless fire wherein cries wheel, rich light spilling, arched and moaning, or a horse more dazzling yet than the burning, or the child astride the back of such a horse, all aflame, by gold encased, or, stripped naked, drawing the bow, on the horse's back, standing: Disrobe.
xv. For she who imagines and uses all names to be her nests 8. Because whoever wants death can havefuck it. Its heavyheady bouquet. Life is a letter and you are its meaning. The name of the letter is whomever it is. Otherwise, immaterial. When you fuck all you can see is the other's irreality. My center is your shape. To grasp is understand. I'm invaded in the invading of invasion itself.
The idea of fucking islove is conf-usion of bird and drab. The idea of kissing isbreath is extinctions-in-contemplation. I'm the passion's darling. |