bergen poesifest

opplesning fra pågående arbeid (2002)
05:10 min:
    real audio (1,5 mb)
    mp3 (1,8 mb)

w&w forfatterside
världsrekord utanför madrid

utskriftsvennlig format

Marie Norin (f. 1967) har gitt ut diktsamlingene a i 1996 og Världsrekord utanför Madrid i 2000 (begge på Wahlström & Widstrand). Sistnevnte kan leses som historien om en graviditet, fødsel og barseltid, om det å bære fram en annen, men også som et forsøk på å skrive fram en egen biografi, å innta en plass i livet, så vel som i teksten: «att lägga handen mot ett tydligare underlag, inte prövad mot men infälld i verklighet». Og om umuligheten av å være ett menneske og befinne seg på én plass, om å alltid også være en annen. Samtidig som skriften er det som gjør at «jag senare skall minnas» beveger jeget og teksten seg uvilkårlig over i andre setninger, andre liv og andre rom – i spennet mellom å være «slungad ut i sin egen vita fallande kapsel» og nødvendigheten av «en ordning att komma ur». «Sentences are not emotional while paragraphs are» skrev Gertrude Stein. Og det er i spenningen mellom en lokal orden og avsnittet og forløpet som et fall ut av orden Norins tekster arbeider. For eksempel ved å sidestille det private og det fremmede, såkalt dagligtale og et poetiserende språk, eller barndomsminner, dagbokslignende passasjer og andre menneskers historier. Og samtidig er det kanskje også mulig å lese boka som en problematisering av genrenes egen orden. For eksempel som et spørsmål om setningen «Sommareftermiddagar är formlösa block av leda» nødvendigvis er et mer poetisk utsagn enn setningen «Varje cell har ett fotografisk minne». (PBA)

Diktene Marie Norin presenterer her er tidligere upubliserte.
____________________________________

På kartan syns vi inte. Det syns inte att vi står här ändå är punkten platsen så noggrant utmärkt det är en kil en pendel den tickar fram och tillbaka när jag blundar är det samma ljud.

Det är en bild: ett glidande centrum, jag går inte med på det, inte detta utspridda utbytbara det finns, säger jag, inga såna länder sy ihop mig i ett enda stycke.

--------------------

020911 (privat)

Nu är det natt.
Skriv krympandet.
Allt jag tar i delar sig.
Nej, jag vet inte, borde jag ha svarat, det troliga är väl att jag fortfarande ljuger.
En unken lukt i de här rummen, vatten som ruttnar.
Skriv skillnaden.

Jag lutar mig över dig, värken i kroppen är utan ord.
Jag håller i dig.
Jag vet inte hur länge jag håller i dig.
Sen faller du.

----------------------

Föreställningen om ett helt.
Viska de orden.
Uppbåda all kraft.