Tikronersmarkedet

Last ned PDF her (518 kb).

Anne Karin Jortveit er billedkunstner og frilansskribent. Hun har tidligere arbeidet som konservator ved Museet for samtidskunst. Hun er utdannet fra Statens Kunstakademi og har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo (oppgave om Jenny Holzers tekstbaserte installasjoner).

Anne Karin Jortveit presenterer i denne institusjonsutgaven et «work-in-progress» som hun har kalt Tikronersmarkedet. Den poetiske gjenstanden i dette verket er en slags readymade – 60 håndheklede brikker funnet på en pall på Rimi – to for ti kroner. Håndarbeidstradisjonene har alltid levd et stille og unnselig liv på siden av de romantiske fortellingene om det skapende geniet i kunstfeltet. Håndarbeidet er en virksomhet som enten er tett forbundet med hverdag og overlevelse, eller den er knyttet til borgerlig tidsfordriv, som har gitt opphav til sjangeren heklede brikker i tynt garn. I begge tilfeller er håndarbeidet en aktivitet forbundet med den såkalte «intimsfæren», der kvinner tradisjonelt er de sentrale aktørene. De heklede brikkene på Rimi er gjennomkrysset av flere slike sosiale og kulturelle «diskurser». De er formodentlig laget av asiatiske kvinner i lavkostland, og er sannsynligvis ett av flere gjøremål for å overleve i en streng hverdag. I Norge blir brikkene solgt til en pris og i kvanta som om de var industrielt framstilt – noe som bare er mulig pga. kvinnenes lave lønninger og en asymmetrisk verdensøkonomi. Dette er foranledningen til Jortveits reaksjon – en blanding av forbløffelse og vemod – da hun fant brikkene på Rimi og merket seg at de var håndlaget.
    Jortveits ønske er å løfte fram og vie oppmerksomhet til en type gjenstander som ellers har liten prestisje. Den omsorgen som er nedlagt i hver enkelt heklet brikke imøtekommer Jortveit med egne stykker håndarbeid. Dette er et prosjekt som er institusjonsoverskridende på flere måter: et billigprodukt med lav prestisje tas inn i kunstrommet; men i tillegg nærmer kunstneren seg selve håndarbeidstradisjonene, som kunstinstitusjonen har for vane å avgrense seg mot. Prosjektet har også noen poetiske og politiske implikasjoner som gjør det interessant for oss å presentere i Ny Poesi.

__________________________________
KL, 31.03.05, www.nypoesi.net