Nils-Øivind Haagensen: Kristine Næss

Nils-Øivind Haagensen, f. 1971, forfatter og journalist. Siste utgivelse: Enkelte dikt (Cappelen 2003). Diktene under er blitt til ved at forfatteren har klippet og limt fra romanen Rita blir forfatter.


1
det må ha tatt timer
(Rita var våken hele tiden)
hun lå og tenkte på alt hun skulle gjøre
når hun kom seg ut av alt dette
særlig på hva hun skulle spise:
ferskt rundstykke med smør, salami og rå løk
hun tenkte på hvordan hun skulle sitte på toget
gå gjennom Oslos gater før butikkene hadde åpnet
mens folk fremdeles var på vei til jobben
sitte på Nationaltheatret stasjon og vente på trikken
låse seg inn i huset tidlig om morgenen, mens foreldrene sov
sitte ved kjøkkenbordet og se morgensolen blinke i osp og bjerk
åpne en avis
spise det planlagte rundstykket med salami og rå løk
sette på kaffetrakteren

2
og når hun våknet igjen, andre minner:
en danmarkstur, hedelandskap, lyng
sandklitter, lav ettermiddagssol ute i havet
rødlig lys over ansiktene på stranden
legoland
eller bare skog
tett granskog
og en skogbunn dekket av brune barnåler
lukten av grantrær og maur
tørt og fuktig samtidig
varmt og trygt

utpå kvelden ville hun stå opp
gå ned i stuen
til foreldrene
sitte sammen med dem
se på tv og prate om uvesentlige ting

neste dag ville hun ta trikken ned til Blindern
registrere seg og hente forelesningskatalog
det kom til å bli en dag full av fremtid
og nye klær
og hun kunne sette seg på en kafé med handleposene sine
bla i katalogen
og krysse av alle forelesningsrekkene hun hadde lyst å følge
det ilte i magen ved tanken
historie
psykologi
filosofi
det var så mye
hun hadde lyst å lære

og så ville hun plutselig
skrive et dikt
på en serviett

3
fra hun var ti elleve år
hadde hun ofte dratt alene til byen på lørdager gått i bokhandler
og bladd i bøker hun ikke forstod
stoppet på Egertorget
tatt imot løpesedler
og kjøpt politiske jakkemerker:
det røde og hvite kvinnesaksmerket
nei til atomvåpen-merket
og flere hun ikke husket

bortsett fra fargen:
hvit skrift på rød bunn

hun kastet dem for noen år siden

de ropte om andres tanker
var små ideologiske invasjoner som holdt henne unna
den slags mennesker hun lengtet etter
de som ikke var som henne
hun ville ikke mene noe
det var ikke noe å si
som ikke allerede var sagt eller kom til å bli det

selvfølgeligheter

bare en ting
kunne forandre noe som helst
ville gjøre om på alt
skifte ut tankene hun hadde i hodet:
å bli elsket

4
jeg er meg
(tenkte hun)
bare meg
mammas og pappas jente
de andre vet ingenting
og alt dette er mitt
lakenstoffet inne i hånden
lydene av biler utenfor
Lasses og Malins leilighet
rommet, møblene, tingene og luktene
alt sammen er inni meg som en følelse
ikke ennå, men når jeg ikke er her lenger
da vil jeg gå rundt med det inni meg:
bildet av kroppen min som var her hjertet som slo
den unge huden
pusten som presset magen opp og ned i madrassen
hvordan er det mulig?
hvordan kan noe være her nå, og så bare forsvinne?
hvordan kan jeg være meg, og så ikke meg?

5
da hun
kom inn på rommet sitt
låste hun døren
tok på seg den svarte kåpen og
la seg
på magen
i sengen
slik hun hadde ligget
før på dagen

det balanserte

hun var innpakket
og varm
urørlig

hvordan skulle hun holde ut her?
nei, hun holdt ikke ut
selv om det bare var til sommeren
dette var ingensteder
dette IKEA-rommet med nedsenket tak og parkett
midt inne i en gammel leilighet

det kunne vært når som helst

vår
høst
eller vinter
det var umulig å kjenne det på luften
som kom inn gjennom det åpne vinduet
den var varm og kald samtidig og hadde ingenting
med januar å gjøre
hun lukket øynene og
åpnet dem igjen
så inn i hodegjerdet
på furusengen
de hadde hatt furumøbler fra IKEA hjemme
da hun var liten
sengen hennes hadde vært nøyaktig maken til denne
og var det nærmeste hun kom et feste
i rommet

6
møblene er så små
klærne i garderoben også
tøflene hun flytter på når hun skal vaske under benkene
bittesmått alt sammen
doene og vaskene er lavt plassert
hun setter seg på knærne
det går fort
hun blir ferdig på fem timer
kaster søpleposene i den store svarte søpledunken utenfor gjerdet
og går langsomt hjem
hun har bare shorts og singlet på seg
det er så varmt
og mørkt
ingen kan se henne
når hun kommer hjem
vasker hun sin egen leilighet med grønnsåpe
etterpå legger hun seg på gulvet
og hører på Eurythmics



__________________________________
31.03.05, nypoesi.net