Nora Simonhjell: Oterholm omsnudd

Nora Simonhjell, f. 1970. Poet og skribent. Siste bok: Kvassare (Tiden 2001). Ansatt som førstelektor ved Høgskulen i Volda. Diktene under er skrevet med utgangspunkt i romanen Sannheten etter følgende prinsipper: «– alle orda og setningsbrokkane er henta frå romanen; – kronologien i dikta følgjer kronologien i romanen, men brokkane treng ikkje nødvendigvis vere frå same stad i romanen; – eg har ikkje lagt til noko».


det var bare tåpelig
en mister lysten
forhold skal liksom vare
det hjelper ikke
en blir kåt

jeg lytter
hunden bare fortsetter
volumet har økt
den gneldrer
jeg ser mot vinduet
ser til siden for det
ingen møbler her inne
det er alt
det er sikkert naturlig

jeg ser opp fra teksten
jeg har tenkt å gå langt
ligger uten å røre en muskel
hjelpeløsheten er nødvendig
av og til drømmer jeg
de lyse hårene på armen
muskler røres uansett
det er umulig å holde alle i ro
jeg løfter hånda
jeg legger den ned
legger den ned igjen
løfter den en gang til

mulig det er naivt
hun vil jeg skal velge
problemet er å skjønne
hun er pen
jeg vet ikke hva jeg vil i øyeblikket
vet ikke hva som kommet til å skje
jeg rynker panna
jeg er et nytt menneske
en sann lidelse

det spiller ingen rolle om sola skinner
jeg gjør akkurat det jeg vil
jeg ligger her
trenger ikke forklare
jeg stirrer på dem
de små private samtalene
svart og grå
helt nøytral
det er ingen som glor

alt er grått
ingen undere
ingen åpenbaringer
ingen virkelig kjærlighet
jeg lukker øynene
ingen som klager
ingen som blander seg
klarer ikke forestille meg

vet ikke hva hun vil
hendene hennes
hun er litt for nær
hun ser opp
hun har reist seg
står
rister på hodet
ingenting
ingenting
øredobbene hennes
du har lyst
jeg følger bare etter

jeg skal treffe dem
jeg holder på å snuble
slipper med det samme
stopper så vidt
ingen planer
hva skal jeg gjøre med armen hennes
hun smiler

kysser henne
en sannsynlig utgang
brune øyne
øyenskyggen hennes
au revoir
hun gråter
det er varmt
drar lakenet over
gjør ikke forskjell
lyden av at vi puster
jeg snur meg
reiser meg opp
jeg er naken
alle mister selvtillit av sånt
ingenting kan hende
alt har hendt
vi hører ikke sammen



__________________________________
31.03.05, nypoesi.net