Yngve Pedersen: Fem nye dikt

Yngve Pedersen, f. 1972. Debuterte med Lysning Forelder (Oktober) i 2002.

___________________________


O sukk!

O hjertedyp, i den yrende haus av kryp. Og
inn i dypets vidd, den skåldete tues lette
nyp, som så forførerisk i sitt savn, ja savn
som savner i alle fang.

        O sukk!


___________________________


Hvelv, der i pannesvelg, så evlelig i sin brist i seg.

Og hilsener som aktes i sin fornuft – o sunt fordekt i sitt
fornekt. Som kjønnslig og saftig åler igjennom kropp
og kropp, og aldri noe som sier stopp. Det liksom gjaller
i hjernens stropp, men sunnhet og legeme skal nok si nok.

Og bergtatt i sin egendom, lukker vel andre utenom.


___________________________


Der,

en rennegang av fruktløshet, rolig. I stev av tornekrans,
mykner en surnet dans, rolig. Og svale håp kan bli, i en
mengdes ville drøm i strøm, ja som den strengeste dåp.
Og i himlings vugge ømme dugg.


___________________________


Blot, du bror, din rose

nennsomt i dag, og dryss den jord, varsomt i dag.
Og velsignet staur i viljens vold, som trenger
igjennom det kildens skjold. Der priser tystning.
Og stundom vier drypp fra sagn. Den jord i seg,
i drypp fra seg.


________________


So, du engel, so…
Min Engel, du min!
\the_end

__________________________________
01.02.03, nypoesi.net